Strøm ved utleie: kurser, last og når lyset faller ut
Strøm ved utleie: lær å kartlegge faselast, antall kurser og samtidig forbruk fra lyd, lys, røyk og kjøling, og legg lastprofilen i bestillingen.
Strøm er den vanligste feilkilden i leide lyd- og lysoppsett, og samtidig den delen av leveransen som er minst spesifisert. Du kan ikke leie deg ut av en underdimensjonert strømforsyning. Derfor må faselast, antall kurser og samtidig forbruk fra lyd, lys, røyk og kjøling avklares før utstyret leveres, ikke etter at lyset har falt ut.
I denne gjennomgangen ser vi på hvorfor strøm er den vanligste feilkilden når riggen skal opp, hva riggen faktisk trekker, og hvordan du regner om til faselast. Vi går gjennom hvor mange kurser du egentlig trenger, hvordan samtidig forbruk fra lyd, lys, røyk og kjøling påvirker dimensjoneringen, og hvordan du lager en enkel lastprofil. Du får også et eksempel på struktur i en utfylt lastprofil, hva lokalet må stille med, og hvordan lastprofilen legges inn i bestillingen. NEK 400 er den sentrale referansen for lavspenningsinstallasjoner i Norge, og dokumentert samsvar er det som gjelder. Nordic Sound & Light leverer lyd, lys, scene og AV til profesjonelle produksjoner, og denne guiden er laget for at strømmen skal være avklart før levering.
Hvorfor strøm er den vanligste feilkilden når riggen skal opp
Strømtilførsel er sjelden en egen post i leieavtalen for lyd og lys, men den er den enkeltfaktoren som avgjør om riggen kan brukes som planlagt. Når lyset faller ut midt i et program, er årsaken oftere en overbelastet kurs, en skjev fasefordeling eller et uttak som aldri ble avtalt, enn feil på utstyret selv. Feilen ligger i grensesnittet mellom rigg og bygg, og derfor hjelper det lite å bytte en kabel eller en lampe.
NEK 400 er det sentrale henvisningsgrunnlaget i forskrift om elektriske lavspenningsinstallasjoner (FEL) og dekker alle lavspenningsanlegg i Norge, ifølge Standard Norge. Det er utgaven som gjaldt da anlegget ble prosjektert, som styrer kontrollen i dag.
Kapasiteten må derfor avklares før levering, ikke på arrangementsdagen.
Hva riggen faktisk trekker
Når kapasiteten i lokalet er avklart, må du tallfeste hva riggen faktisk krever. Gå gjennom utstyrslisten kategori for kategori: LED-skjermer, bevegelige og statiske lys, forsterkere, røyk- og hazemaskiner, kjøling, nettverk og lading. Hent effekten fra merking eller datablad, og før den inn i watt eller ampere slik produsenten oppgir den. Markedsføringstall fra en brosjyre som ikke gjelder din konfigurasjon, er ubrukelige. Forsterkere oppgis ofte ved flere lastalternativer: bruk tallet for den lasten du faktisk kobler til, ikke den høyeste varianten. Røyk, haze og kjøling kan trekke periodevis mer enn gjennomsnittet - sjekk produsentens datablad for startstrøm og driftssyklus. Sett opp en liste med antall og effekt per enhet, og summér per kategori. Mangler et datablad effekt, må tallet avklares med leverandøren før lastprofilen fylles ut. En systematisk gjennomgang gir også grunnlag for Slik beregner du totallasten før du bestiller rigg til scenebelysning og AV-utstyr. Da har du tallene som skal fordeles på faser og kurs.
Slik regner du om til faselast
Når effekten per kategori er kartlagt, er neste steg å fordele den på fasene. De fleste profesjonelle arrangementslokaler tilbyr trefaseuttak - avklar dette med lokalet. Det er ikke totalen som avgjør om du får problemer, men hvor mye som ligger på den mest belastede fasen. Som tommelfingerregel: ampere tilsvarer effekt delt på spenning, og for trefase på roten av tre ganger fasespenningen - avklar med elektriker for din konfigurasjon.
Sett opp én kolonne per fase (L1, L2, L3). En vanlig feil er skjevfordeling: havner all lysriggen på én fase, kan den fasen være overbelastet selv om summen for hele riggen ser lav ut. Flytt enheter mellom fasene til tallene nærmer seg hverandre. Store, jevne laster som lys er enklest å balansere. For LED-skjermer påvirker både effekt og plassering strømplanen, se Praktiske hensyn ved leie av LED-skjerm: strøm, rigg og plassering.
Antall kurser: hvor mange trenger du egentlig?
Når fasefordelingen er balansert, gjenstår spørsmålet om hvor mange kurser du faktisk har til rådighet. Hver kurs har en øvre grense, og du må lese sikringsstørrelsen på kursen du planlegger å bruke. Regn ikke med å kunne bruke hele kapasiteten til sammenhengende last. Lyd og lys bør ikke dele kurs der det kan unngås. Røyk, haze og kjøling bør også ha egne kurser fordi de trekker periodevis, ofte i de samme sekundene som riggen ellers er på topp. Skal du utvide et eksisterende anlegg, for eksempel med to nye uttak i et lokale fra 1980-tallet, må endringen dokumenteres og vurderes faglig, og beskyttelse og strømføringsevne vurderes mot gjeldende NEK 400. For et konsertoppsett med profesjonelt lyd og lys-utstyr er dette særlig relevant. Antall kurser i lokalet er en hard ramme; verken arrangør eller utleier kan skru opp kapasiteten ved levering, så dette må avklares tidlig.
Samtidig forbruk: lyd, lys, røyk og kjøling
Når antall kurser og sikringsstørrelser er avklart, gjenstår den lasten som faktisk bestemmer dimensjoneringen: samtidig forbruk. Det er summen av det som trekker strøm i samme øyeblikk, ikke summen av alt utstyret du har med i bilen.
Lys er ofte den største og mest stabile lasten, og samtidig den enkleste å fordele jevnt over fasene. Lyd trekker lite i gjennomsnitt og mye i topper. Toppene faller gjerne sammen med lysscener, røyk og applaus, altså når mest annet utstyr også er aktivt. Røyk og haze går i korte, kraftige perioder. Kjøling slår inn når varmen fra lyset stiger, ofte etter at programmet har startet. Det gjør at gjennomsnittsbetraktninger underestimerer behovet.
Sett derfor opp et verste-tilfelle-scenario, for eksempel åpningsnummer med full lysrigg, røyk og PA samtidig. Bruk dette som dimensjonerende last. Når du kombiner lyd og lys, bør scenariet beskrive hvilke enheter som er aktive i samme sekund, og hvilke kurser og faser de ligger på. Da blir neste steg, å lage lastprofilen, en konkret øvelse med tall fra merking og datablad, ikke et anslag.
Slik lager du en enkel lastprofil
Når verste-tilfelle-scenariet er definert, kan det omsettes til en lastprofil. Bruk et regneark eller et enkelt skjema med kolonnene utstyr, antall, effekt per enhet, total effekt, fase og kurs. Det holder lenge for de fleste arrangementer.
Før inn effekt fra merking eller datablad. La celler uten dokumenterte tall stå åpne til de er avklart, og gjett aldri. En lastprofil med udokumenterte tall er verre enn ingen lastprofil.
Fordel postene over fasene L1, L2 og L3, og summér tre ganger: per kategori, per fase og for hele riggen. Da ser du både totalbehovet og om én fase stikker seg ut.
Merk hvilke enheter som går samtidig i det mest krevende øyeblikket, og beregn dimensjonerende last ut fra det scenariet, ikke fra totalen av alt utstyr.
Avslutt med to setninger om forutsetningene: hvilket scenario lastprofilen beskriver, og hva som må endres hvis du legger til mer utstyr senere.
Lastprofilen er en mal du fyller ut med egne tall, ikke en fasit. Effektforbruk varierer med konfigurasjon, og tallene må komme fra utstyret som faktisk skal brukes. Bruk den som grunnlag for en konklusjon om hvilket strømbehov som må bekreftes før levering.
Eksempel på struktur i en utfylt lastprofil
Når skjemaet er klart, er neste steg å fylle det ut. Et eksempel på struktur kan se slik ut, med fiktive rader og plassholdere. Tallene er ikke fasit eller typiske verdier.
Kategori
Antall
Effekt/enhet
Sum
Fase
Kurs
Verste-tilfelle
Lys
8
X W
X W
L1/L2/L3 fordelt
K1
X
Røyk
2
X W
X W
L2
K2
X
Kjøling
1
X W
X W
L3
K3
X
Lyd
2
X W
X W
L1
K4
X
Lyset fordeles jevnt over tre faser. Røyk og kjøling får egne rader og egne kurser fordi de trekker periodevis. Krysset i siste kolonne markerer radene som gjelder i verste-tilfelle-scenariet. Summen nederst blir da dimensjonerende samtidig last, ikke totalen av alt utstyr. Radene skal fylles med egne tall fra merking og datablad, ikke kopieres.
Strøm ved utleie: dette må lokalet stille med
Når malen er fylt ut med egne tall, gjenstår det du ikke kan lese ut av en plantegning: antall tilgjengelige kurser, sikringsstørrelse, hvor fordelingen sitter og avstanden til nærmeste uttak. Få dette bekreftet konkret, ikke estimert.
Avklar om lokalet bruker fast eller midlertidig fordeling, og hvilke krav som gjelder for tilkoblingen i dette lokalet. Midlertidige anlegg og distribusjonsskap bør du spørre lokalet eller en elektriker om, ikke anta.
Spør også om ventilasjon og eventuell tilført kjøling er dimensjonert for varmen lysriggen lager, og om kjølingen ligger på egne kurser.
Fordel ansvar skriftlig: lokalet for det faste anlegget, arrangør og leverandør for riggen og tilkoblingen. Er anlegget endret, skal endringen kunne dokumenteres i samsvarserklæringen. Be om bekreftelse hvis lokalet er usikre på egen historikk.
Når strømmen er avklart, kan du gå videre til å sikre lyden til arrangementet ditt.
Legg lastprofilen inn i bestillingen
Når lokalets svar på kurser og kapasitet foreligger, er neste steg å legge lastprofilen inn i bestillingen sammen med utstyrslisten. Send den tidlig, ikke etter at riggplanen er låst. Da kan arrangør, lokale og leverandør justere før noe er levert.
Det sparer runder på arrangementsdagen.
Lastprofilen er også et prioriteringsverktøy. Viser kapasiteten seg lavere enn behovet, har du allerede oversikten over hva som kan flyttes, deles eller kuttes, før det blir en sak på stedet. Slik blir strøm ved utleie et avklart vilkår, ikke en overraskelse.
Hos en leverandør av utleie av lyd, lys, scene og rigg gjør lastprofilen at alle snakker om samme tall. Nordic Sound & Light leverer utleie, salg og teknisk rådgivning innen lyd, lys, AV og scene, og en lastprofil gjør rådgivningen konkret fra første samtale. Se også hvordan du velger riktig leverandør tidlig i planleggingen.
Avklar strømmen før levering, ikke etter
Bestillingen er sendt, men jobben er ikke ferdig. Lastprofilen må lages tidlig nok til at den kan påvirke riggen, ikke bare bekrefte den.
Oppdater lastprofilen hvis riggen endrer seg underveis. En oppdatert oversikt er verdt mer enn en perfekt som aldri ble sendt.
Kapasiteten i bygget og nettselskapets tilgjengelige effekt lar seg ikke justere på stedet - derfor må den delen av planen være ferdig avklart lenge før levering. En lastprofil som er bekreftet skriftlig, er det som skiller en forutsigbar rigg fra en som faller ut.
Conclusion
Strøm er den vanligste feilkilden når riggen skal opp, men den er også den enkleste å avklare på forhånd. Lag lastprofilen tidlig, få lokalets svar skriftlig, og oppdater profilen hvis riggen endrer seg.
Nordic Sound & Light leverer utleie, salg og teknisk rådgivning innen lyd, lys, AV og scene, og en lastprofil gjør rådgivningen konkret fra første samtale. Da blir strømmen et avklart vilkår, ikke en overraskelse, og du står roligere på leveringsdagen.
Planlegger du et arrangement i Oslo?
Vi hjelper deg med lyd, lys og AV-produksjon. Uforpliktende tilbud innen 24 timer.